To stormer på én uke

Stormen Austen fikk navnet sitt 20. oktober og ga gule farevarsler for vind i Sørvest-England, Sør-Wales og langs sørkysten. Stormen Boelo fulgte i helgen, med oransje farevarsler for Skottland, deler av Nord-Irland og Nord-England, utbredte vindkast på 95 til 115 km/h og opptil 130 km/h på værutsatte kyster. Målt i vindhastighet er det omkring 27 til 36 meter per sekund.

Zoomer man ut, ser oktober enda travlere ut. Orkanen Isaias gikk i land nær Destin i Florida 9. oktober med vind på 169 km/h. Restene ga deretter næring til et nytt lavtrykk som raskt ble dypere ved Island 14. oktober, med vindkast på rundt 205 km/h. Stormen Adam førte til flom i Øst-Spania, og stormen Austen traff deretter Bretagne med vindkast på 161 km/h før den fortsatte inn over Tyskland.

Hvor stormen havner i vindområdet til turbinene våre

Hver turbin er bygget for et bestemt vindområde. Atlas, vår vertikalakse-turbin, bruker ett av tre utskiftbare bladsett: Low-Wind for 2 til 20 m/s, Moderate-Wind for 4 til 25 m/s og High-Wind for 5 til 35 m/s. High-Wind-settet har seks mindre blader og er laget for stormutsatte kyststeder, så det dekker vindkast på opptil rundt 126 km/h. Magnum, vår horisontale turbin med tre blader, begynner å produsere ved 6 m/s og fortsetter å stige til toppen ved 22 m/s.

Vindfulle dager er de beste dagene

Det er i sterk vind at en turbin virkelig gjør nytte for seg. Magnum gir 1 kW ved 10 m/s, 3,5 kW ved den nominelle vindhastigheten på 15 m/s og 10,9 kW ved 22 m/s. Effekten stiger bratt med vindhastigheten: Dobler du vinden fra 10 til 20 m/s, øker Magnums effekt omtrent åtte ganger, fra 1 kW til 8,2 kW. Én stormfull ettermiddag kan gi mer strøm enn en hel rolig uke.

Slik beskytter Atlas og Magnum seg selv

Begge turbinene bruker samme motor, dimensjonert for 15 kW kontinuerlig og 22 kW maksimalt. Atlas leverer vanligvis rundt 1 kW og Magnum opptil 10,9 kW, så motoren har alltid margin når et vindkast slår til. Med en TESUP-laderegulator får du et ekstra lag: Regulatoren bremser turbinen automatisk når effekten går over grensen du velger, i MyTESUP-appen eller på selve regulatoren. Det er stormbeskyttelse du kan stille inn fra mobilen.

Fem ting du bør sjekke før neste storm

1. Still inn bremsegrensen i MyTESUP-appen før stormen kommer.
2. Hvis Atlas-en din har Low-Wind-blader og værmeldingen viser vedvarende vind over 20 m/s, ta dem av eller bytt til Moderate-Wind- eller High-Wind-blader.
3. Sjekk at festebolter og braketter sitter godt.
4. Sikre løse kabler så de ikke kan piske i vinden.
5. Etter stormen: se og lytt. Hvis noe ser eller høres annerledes ut, kontakt supportteamet vårt.

La stormene jobbe for deg

Flere navngitte stormer kommer før våren. Med riktig bladsett og bremsegrensen på plass blir hver storm til gratis strøm for hjemmet ditt. Usikker på hvilken turbin eller hvilke blader som passer der du bor? Teamet vårt hjelper deg å velge.

Stormdata: Met Office, oktober 2026. Turbintall: TESUPs produktdata. Vindhastigheter omregnet med 1 m/s = 3,6 km/h.

TESUP er til stede lokalt i 36 land, og denne månedens turbiner nådde langt utover hjemmemarkedene våre. Her er måneden på et kart. Vi viser bare land, så hver kundes navn og adresse forblir private.

Fem kontinenter på én måned

De fleste turbinene ble i Europa, men mange reiste mye lenger: til USA, Sør-Afrika, Australia, New Zealand og Taiwan. Noen begynner å snurre i vårsolen på den sørlige halvkule, mens andre kommer fram akkurat i tide til høstvindene i nord.

Europa, fra de finske innsjøene til Atlanterhavet

I Europa gikk turbinene til 18 land: Storbritannia, Irland, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike, Portugal, Spania, Italia, Østerrike, Slovenia, Slovakia, Polen, Danmark, Sverige, Finland, Hellas og Bulgaria.

Én måned, én planet

Legg sammen hele måneden, så ser det slik ut. Tjue timers tidsforskjell skiller USAs vestkyst fra New Zealand, så et sted på kartet er solen alltid oppe. Den lengste turen var over 18 000 km, og destinasjonene strekker seg fra 61 grader nord til 40 grader sør.

Atlas tok ledelsen

Atlas, vindturbinen vår med vertikal akse, var igjen det mest populære valget. Den roterer rundt en vertikal aksel og fanger vind fra alle retninger uten å måtte snu seg mot den. Det passer for tak, hager og vindfulle steder hvor som helst på kartet.

Lite vind? Ikke noe problem

Hver Atlas leveres med et valg av blader. Standardsettet passer for vanlig vind. Lavvindssettet begynner å snurre allerede ved 2 m/s, for steder der vinden er svak store deler av året. Denne måneden lå de to nesten likt, og noen kunder tok begge så de kan bytte senere.

Magnum som komplett sett

Magnum er vindturbinen vår med horisontal akse, med en 15 kW-motor og opptil 12 kW toppeffekt. De fleste Magnum-kundene valgte det komplette settet, med bladsett og laderegulator i samme bestilling, og mange la til batteriversjonen for et batterisystem.

Pakket, merket og på vei

Hver turbin forlater verkstedet vårt i sin egen eske, merket med serienummer og plastet inn på en pall. Vi sender hver bestilling med et sporingsnummer, slik at kundene kan følge turbinen hele veien.

Takk

Til alle som bestilte denne måneden, fra de finske innsjøene til New Zealand: takk. Turbinene deres er grunnen til at vi fortsetter å bygge. Uansett hvor du er, i ett av de 36 landene der vi er til stede lokalt eller lenger unna, start med turbinen som passer til din vind.

Kilde: TESUPs ordredata, 26. september til 24. oktober 2026. Foto og grafikk: TESUP.

En vindfull dag ved elva

Gå en tur langs elva i Hammersmith en dag som denne, og du kjenner vinden presse oppover Themsen. Vannet krusser seg, lyset skifter hele tiden og trærne på den andre bredden bøyer seg og retter seg opp, om og om igjen. Hvert vindkast er energi en vindturbin kan gjøre om til strøm.

Det vindfulle regnestykket

Over 100 000 TESUP-vindturbiner er solgt rundt om i verden. Tenk deg at hver av dem lager 10 kWh i dag. Det blir 1 000 000 kWh, en hel gigawattime, på én enkelt dag.

Slik ser en gigawattime ut

Et typisk britisk hjem bruker rundt 2 700 kWh strøm i året, eller omtrent 7,4 kWh om dagen. Så 1 000 000 kWh ville dekket rundt 135 000 hjem en hel dag. Eller kokt omtrent 37 millioner kopper te. Eller kjørt en elbil rundt 6 millioner km, nesten 150 ganger rundt jorda.

Er 10 kWh om dagen realistisk?

Ti kWh i døgnet betyr i snitt rundt 420 W, hele døgnet. En vindfull dag er det innen rekkevidde for en Atlas eller en Magnum, men vinden er aldri lik overalt, og den faktiske produksjonen avhenger av sted, høyde, turbin og bladsett. Se det derfor som et tankeeksperiment, ikke en måleravlesning. Rolige dager blir tallene lavere, og nettopp derfor har Atlas et lavvindssett som begynner å snurre allerede ved 2 m/s.

Hammersmith Bridge

Den grønne hengebrua på bildene åpnet i 1887. Den ble tegnet av Sir Joseph Bazalgette, ingeniøren bak Londons viktorianske kloakksystem, og erstattet den første Hammersmith Bridge fra 1827, den første hengebrua over Themsen. Hver vår passerer roregattaen mellom Oxford og Cambridge under den.

Flyene viser vinden

Fly lander mot vinden. Når det blåser fra vest, slik det gjør i London store deler av året, flyr flyene mot Heathrow inn over byen fra øst, rett over elva ved Hammersmith. Så når du ser dem på rekke over deg, blåser det vestlig vind, og et sted snurrer en vindturbin.

Din del av vinden

Har du et tak, en hage eller et jorde der det blåser, kan du være med i det neste vindfulle regnestykket. Velg turbinen som passer til din vind, og la vindkastene gjøre jobben.

Kilder: Ofgem, typiske forbruksverdier for husholdninger; Heathrow Airport, rullebanebruk; Wikipedia, Hammersmith Bridge. Det vindfulle regnestykket er en illustrasjon, ikke målt produksjon. Foto: TESUP, Hammersmith, oktober 2026.

Vi er stolte hver gang en Atlas havner i et hjem, på en gård eller i et verksted. Når den havner på et universitet, føles det litt annerledes. Universitetene er der ingeniører lærer å måle, teste og stille spørsmål, og der neste generasjon i energiomstillingen utdannes. Så la oss ta en kort tur gjennom Dublin, en by bygd av ingeniører, ved en bukt der vinden aldri tar slutt.

Et universitet for ingeniører

TU Dublin ble opprettet 1. januar 2019, da Dublin Institute of Technology og de tekniske instituttene i Blanchardstown og Tallaght slo seg sammen og ble Irlands første teknologiske universitet. Røttene går mye lenger tilbake, til City of Dublin Technical Schools, som ble grunnlagt i 1887. I dag studerer rundt 28 500 studenter der, fra ingeniørfag og IT til økonomi, medier og kokkekunst.

En bukt full av vind

Dublin ligger ved en bred bukt som åpner seg rett mot Irskesjøen, mellom klippene ved Howth Head i nord og Dalkey i sør. Over havnas sørmolo står de to Poolbeg-pipene, rundt 207 meter høye, de høyeste konstruksjonene i Dublin og et minne om kraftverket som en gang forsynte byen. En vindfull dag kjenner du vinden komme inn fra sjøen, og Irland som helhet ligger rett i banen til de atlantiske vestavindene.

Et land som går mer og mer på vind

Vinden leverer allerede omtrent en tredjedel av strømmen på øya Irland. I 2024 dekket den 32 prosent, og i desember, når atlanterhavsstormene ruller inn, dekket vinden alene 41 prosent av etterspørselen. Irlands Climate Action Plan sikter mot 80 prosent fornybar strøm innen 2030, med 9 gigawatt landbasert vind og minst 5 gigawatt havvind. Store vindparker bærer mesteparten av lasten, men små turbiner som Atlas viser den samme fysikken i en skala du kan ta på.

Hvorfor Atlas

Atlas er vår vindturbin med vertikal akse. Fordi den roterer rundt en vertikal aksel, fanger den vind fra alle kanter uten å måtte snus mot den, noe som passer byer, tak og steder med vindkast. Hver Atlas kan utstyres med ett av tre utskiftbare bladsett i aluminium: Low-Wind for 2 til 20 m/s, Moderate-Wind for 4 til 25 m/s og High-Wind for 5 til 35 m/s. Bladene er 65 prosent lettere enn stål, så de reagerer i det øyeblikket vinden tar seg opp. Den er kompakt og lett å se i arbeid, noe som gjør den til en fin turbin for alle som vil forstå vindkraft, ikke bare bruke den.

Fra bukta til campus

En liten turbin er en av de beste måtene å gjøre vindenergi håndgripelig på: du kan se den starte i en lett bris, måle turtall, spenning og effekt, og sammenligne tallene med prognosen. Uansett hvor det nye hjemmet på campus blir, er vi glade for at en Atlas kommer til et universitet med mer enn hundre år med teknisk utdanning bak seg. Go raibh maith agat, TU Dublin.

Kilder: Technological University Dublin; Higher Education Authority, profil av TU Dublin; Wind Energy Ireland, årsrapport 2024; EirGrid, systemdata desember 2024; Irlands regjering, Climate Action Plan 2025 (IEA-sammendrag); Wikipedia, Poolbeg Generating Station og Ha'penny Bridge. Bilder via Wikimedia Commons, offentlig eiendom eller CC0 som angitt; Atlas-bilder: TESUP.

Trykkluft driver mye av det daglige arbeidet i et turbinverksted, fra trykkluftverktøy til utblåsingspistoler. Til nå sto kompressoren og lufttanken inne i produksjonshallen, noen få skritt fra arbeidsbenkene. Nå står de langs ytterveggen under et nytt tak, bak rekkverk av tre, og luften kommer inn i hallen gjennom en fast ledning i veggen.

Hvorfor kompressoren måtte ut

En kompressor er en av de mest nyttige maskinene i ethvert verksted, og en av dem som fortjener mest respekt. Lufttanken er en trykkbeholder som lagrer mye energi, og den britiske arbeidstilsynsmyndigheten Health and Safety Executive regner overtrykk, eksplosjon og overoppheting blant de største farene ved trykkluftanlegg. En kompressor bråker også, og Carbon Trust anslår at mer enn 90 prosent av strømmen den bruker, blir til varme. Inne i en produksjonshall står alt dette rett ved siden av menneskene som bygger turbiner. Utendørs gjør det ikke det.

Slik bygde vi det

Skuret er bygget av sagede stolper, bjelker og rekkverk av tre, med bølgeplater som heller bort fra byggets vegg slik at regnvannet renner vekk fra maskinene. Det står på den eksisterende betongkanten langs bygget, som gir utstyret et solid, plant underlag og en tydelig kant mot gårdsplassen. Forsiden og den ytterste enden er åpne over rekkverket, slik at luften kan sirkulere fritt rundt kompressoren, og to rader rekkverk holder folk og trucker på trygg avstand samtidig som det er lett å komme til for service.

Seks sikkerhetsgevinster

Flyttingen var enkel, men den endrer mye inne i hallen. Trykkbeholderen står ikke lenger ved siden av arbeidsbenkene. Hallen er roligere, så teamet kan snakke sammen og høre varsler tydelig. Varmen fra kompressoren går ut i friluft i stedet for inn i verkstedet. Kompressoren trekker inn kjøligere og renere uteluft i stedet for varm, støvete luft fra hallen. Taket og rekkverket beskytter maskinene og holder folk unna. Og gulvplassen den tidligere tok, går nå tilbake til produksjonen.

Sikkerhet er en del av produktet

Å flytte kompressoren ut er et lite byggeprosjekt med stor virkning på det daglige arbeidet i hallen. Vi mener at et rolig og trygt verksted bygger bedre turbiner, og hver Atlas og Magnum vi sender, blir montert og testet i verksteder som dette.

Kilder: Health and Safety Executive, HSG39 Compressed air safety; Carbon Trust, veiledning om trykkluft og varmegjenvinning. Foto: TESUP.

Tyskland er landet for Energiewende, energiomstillingen, og det er også et land av flagg, kart og fjell. Så før de to turbinene når sitt nye hjem, tar vi den naturskjønne veien: fra det svarte, røde og gylne i nasjonalflagget til det svarte og gylne i Baden-Württemberg, fra Rhinsletten opp til Schwarzwald og Alpene.

Viftebyen

Karlsruhe er en av få europeiske byer som ble tegnet før den ble bygget. I 1715 la markgreve Karl Wilhelm av Baden-Durlach grunnsteinen til et nytt slott i skogen Hardtwald og lot 32 gater stråle ut fra tårnet som spilene i en vifte: ni av dem går sørover inn i byen, resten nordover inn i skogen. Planen er så tydelig at byen fortsatt kalles Fächerstadt, viftebyen, og slottstårnet sitter fortsatt midt på hvert kart.

Radiobølger, den første sykkelen og den første bilen

For en by på sin størrelse har Karlsruhe en enestående historie med oppfinnelser. I november 1886 frembrakte og påviste Heinrich Hertz, en ung professor ved Technische Hochschule, elektromagnetiske bølger for første gang og beviste at radiobølger finnes og beveger seg med lysets hastighet; hvert trådløse signal siden da måles i hertz. Karl Drais, født i Karlsruhe i 1785, bygde Laufmaschine, løpemaskinen fra 1817 som ble til sykkelen. Carl Benz, født i Karlsruhe-bydelen Mühlburg i 1844, bygde den første bensinbilen. I dag huser byen Karlsruhe Institute of Technology, den føderale forfatningsdomstolen og den føderale høyesterett, og med rundt 2 000 soltimer i året er den også en av Tysklands mest solrike byer.

Mellom Rhinen og Schwarzwald

Baden-Württemberg er Tysklands tredje største delstat, hjem for rundt 11,2 millioner mennesker og for ingeniørbyer som Stuttgart, Mannheim og Heidelberg. Karlsruhe ligger ved den vestlige kanten, på den flate og varme Øvre Rhinsletten, litt over 100 meter over havet. Se østover fra byen, og landet stiger raskt: først Schwarzwalds mørke skogkledde rygger, så det høyeste punktet, Feldberg på 1 493 meter, det høyeste fjellet i Tyskland utenfor Alpene. Bortenfor skogen ligger kalksteinsplatået Schwäbische Alb og, på grensen mot Sveits og Østerrike, Bodensjøen.

Et land som går på vind

Ingen stor nasjon har gått lenger med vindkraft enn Tyskland. Ved utgangen av 2024 hadde landet rundt 63,5 gigawatt vindturbiner på land og 9,2 gigawatt i Nordsjøen og Østersjøen. Vinden produserte rundt 141 terawattimer strøm i 2024, mer enn noen annen kilde, og fornybare kilder dekket til sammen omtrent 55 prosent av landets strømforbruk. Målene for 2030 er 115 gigawatt på land og 30 gigawatt til havs. Det meste er store turbiner på de vindfulle nordlige slettene, men den samme vinden blåser over Rhindalen, og stadig flere tyske husholdninger vil ha sin del av den i sin egen hage.

To Magnum til Karlsruhe

Bestillingen fra Karlsruhe er et komplett par: to horisontale Magnum-vindturbiner, hver med en 15 kW motor og en toppeffekt på 12 kW, to Magnum-bladsett og to Magnum-laderegulatorer. Begge turbinene er batteriversjonen med 0,90 mm vikling, som kan lade batteribanker på 12, 24 eller 48 volt, slik at eieren kan kjøre dem side om side på én bank eller mate to separate systemer.

Magnum er den største horisontale turbinen vi lager. De tre aerodynamiske bladene er balansert for høye turtall, kroppen er bygget for utendørs drift året rundt, og laderegulatoren gjør turbinens ville vekselstrøm om til ren likestrøm for batteriene. To av dem i utkanten av Rhindalen, der vestavinden kommer etter å ha krysset Frankrike, får nok å gjøre.

Hvorfor småskala vind passer Tyskland

Tyskland har millioner av solcelleanlegg på takene, men solen er stille i vintermånedene når varmebehovet er størst. Vinden er det motsatte: den blåser sterkest mellom november og mars, og den virker om natten. En Magnum ved siden av et solcelleanlegg og en batteribank fyller nøyaktig det hullet panelene etterlater, og det er derfor så mange av våre tyske kunder kombinerer de to. Fra viftebyen til Østersjøkysten er det denne miksen Energiewende er bygget på, én hage om gangen.

Kilder: Wikipedia, Karlsruhe og Karlsruhe slott; Karlsruhe Institute of Technology, pressemeldinger om Heinrich Hertz; IEEE Milestones, First generation and experimental proof of electromagnetic waves 1886 til 1888; Mannheim by, Karl Drais; Wikipedia, Carl Benz; Wikipedia, Feldberg (Schwarzwald); Statistisches Landesamt Baden-Württemberg, befolkning 2024; Bundesnetzagentur, vekst i fornybar energi 2024; Umweltbundesamt og Fraunhofer ISE, strømproduksjon 2024; Clean Energy Wire, tyske vindmål. Fotografier og malerier via Wikimedia Commons, public domain eller CC0 som kreditert.

Pantelleria er bare 83 kvadratkilometer, men likevel Sicilias største vulkanske naboøy. Rundt 7 150 mennesker bor her blant svarte lavaklipper, kuppelformede steinhus kalt dammusi, terrasser med Zibibbo-vinstokker og en turkis kratersjø, Specchio di Venere. På en klar dag kan man se kysten av Tunisia. Øya nås med fly eller ferje fra Sicilia, og nå også med en TESUP-pakke.

Bint al-Riyāḥ, Vindenes datter

Araberne, som styrte øya fra år 700, kalte den Bint al-Riyāḥ, Vindenes datter, etter de kraftige stormene som feier opp fra den nordafrikanske kysten. Navnet passer. Alt folk har bygget her, er bygget mot vinden. Dammusi har tykke tørrmurer av svart lava og lave kuppeltak som samler regnvann. I giardino pantesco skjermer en rund steinmur ett enkelt sitrustre mot vind og salt. Og øyas Zibibbo-vinstokker dyrkes som lave busker i groper gravd i jorden, utenfor vindens rekkevidde. I 2014 førte UNESCO denne teknikken, vite ad alberello, opp på listen over immateriell kulturarv, som den første jordbrukspraksisen noensinne.

Født av ild

Pantelleria er toppen av en vulkan som reiser seg fra havbunnen. To enorme utbrudd, for rundt 114 000 og 45 000 år siden, etterlot kalderaene som former øya i dag; aske fra det andre er funnet så langt unna som på den greske øya Lesbos. Montagna Grande på 836 meter er toppen. Det siste utbruddet, i 1891, skjedde under vann utenfor nordvestkysten, men vulkanen sover slett ikke: varme kilder bobler langs stranden, damp stiger fra fumaroler, en naturlig badstue fyller en liten grotte, og sjøen Specchio di Venere får vann fra regn og varme kilder. Siden 2016 har en nasjonalpark vernet 80 % av øya.

Et Atlas-bladsett til Vindenes datter

Pakken som krysser stredet med Poste Italiane, inneholder et Atlas Low-Wind-bladsett. Hver Atlas kan utstyres med ett av tre utskiftbare bladsett: Low-Wind for 2 til 20 m/s, Moderate-Wind for 4 til 25 m/s og High-Wind for 5 til 35 m/s. På en øy oppkalt etter vinden kunne man vente seg settet for sterk vind, men bladene for svak vind er et klokt valg mange steder. De begynner å snurre allerede ved 2 m/s, så turbinen produserer også i den milde sjøbrisen, ikke bare i stormene. Og fordi bladene er av aluminium, 65 % lettere enn stål, reagerer de i det øyeblikket vinden tar seg opp.

Derfor betyr vinden noe på en liten øy

Som de fleste av Sicilias mindre øyer er Pantelleria ikke koblet til strømnettet på fastlandet og må produsere sin egen strøm. Det gjør hver kilowattime produsert på øya verdifull, og det gjør øyas egne ressurser, solen og vinden som ga den navnet, til det opplagte stedet å se. En turbin på et dammuso-tak er et lite skritt i den retningen, og vi er glade for at en Atlas tar det. Til kunden vår på Pantelleria: grazie, og nyt vinden.

Kilder: Wikipedia, Pantelleria; UNESCOs immaterielle kulturarv, vite ad alberello (2014). Satellittbilde: inneholder modifiserte Copernicus Sentinel-data (2023). Fotografier: Michael Leithold (public domain). Stikk: L'Illustrazione Italiana, 1882.

Dette er generatoren i hjertet av TESUP Atlas-vindturbinen. Vanligvis viser vi den på arbeidsbenken eller i en eske. Denne gangen stoppet vi rett og slett opp og så på den, slik man ser på en skulptur.

Én linje

Kroppen er én rolig kurve i aluminium: opp, over og ned, med myke, avrundede hjørner. Ingenting er lagt til for syns skyld. Det svarte panelet sitter inne i kurven som et bilde i rammen sin.

Et panel du kan lese

På fronten har alt sin plass. Innganger for vind og sol. En utgang til vekselretteren eller batteriet ditt. Et display og en dreieknapp. En sensorkontakt, en antenne og tilkoblingen til MyTESUP-appen. Laderegulatoren er innebygd, så det er også her på panelet energien styres.

Sett ovenfra

Ovenfra er generatoren nesten et stilleben: en polert aksel som reiser seg fra lageret sitt, noen skruer og en hvit etikett med serienummer og QR-kode. Hver Atlas-generator har sin egen, slik at hver enkelt kan spores fra verkstedet vårt til sitt nye hjem.

Hvorfor kalle det kunst?

Fordi god ingeniørkunst og god design ender på samme sted: ingenting overflødig, ingenting som mangler. Når den snurrer i vinden på et tak eller en mast, får du ikke se den så nært. Derfor ville vi vise den til deg én gang, på nært hold.

Pall for pall løftet stableren hvert lass opp på lastebilen. Hver pall bygges opp eske for eske, pakkes stramt i strekkfilm og sjekkes før den går om bord.

Lastet og pakket inn

Store kubeformede esker med bærehåndtak nederst, lange flate kartonger øverst, og hver eske har sin egen TESUP-etikett med serienummer. Slik reiser en TESUP-pall: som én solid blokk, fra lageret vårt helt fram til døra di.

Atlas-generatorer, klare for veien

Også om bord: Atlas-generatorer, hver med innebygd laderegulator. Alt sitter på ett panel: innganger for vind og sol, en utgang til vekselretteren eller batteriet ditt, en skjerm og en dreieknapp, en sensorkontakt og tilkoblingen til MyTESUP-appen.

Hver enhet har sitt eget serienummer og sin egen QR-kode, slik at vi kan spore hver eneste en fra verkstedet vårt til det nye hjemmet.

Takk, Tyskland

Til alle i Tyskland som venter på en TESUP-turbin: Bestillingen din er på vei. Takk for at du valgte TESUP. Vi gleder oss til å se din Atlas eller Magnum snurre.

Når du krysser av for batterialternativet på produktsiden til Atlas eller Magnum, er det denne generatoren turbinen din får. Den er bygget for batteribanker på 12, 24 eller 48 V, frittstående fra strømnettet eller som reserve.

Hvorfor tykkere tråd

En batteribank arbeider med lav spenning, så generatoren må levere mer strøm. Tykkere tråd tåler mer strøm, og derfor bruker batterialternativet 0,90 mm kobber i stedet for standardviklingen vår på 0,55 mm.

60 vindinger, spor for spor

Statoren er en pakke av tynne stållameller med en ring av spor på innsiden. Hvert spor kles med hvit sporisolasjon, slik at kobberet aldri berører stålet, og fylles deretter med 60 vindinger lakkisolert kobbertråd på 0,90 mm.

Inverter eller batteri?

De fleste hjem sender vindkraften sin til en nettinverter. Da er standardviklingen på 0,55 mm riktig valg, og du trenger verken laderegulator eller batterier.

Lader du heller batterier, velger du batterialternativet, og turbinen din får 0,90 mm-viklingen. Atlas har laderegulatoren innebygd og kobles rett til batteriet. Magnum kobles via den separate laderegulatoren fra TESUP.