Atlas-kroppen er delen som gjør jobben. Generatoren, den smarte ladekontrolleren, displayet og alle tilkoblinger sitter i ett forseglet aluminiumshus, bygget for å leve ute permanent. Ingen separat styreboks å finne vegg til, ingen andre kapsling å tette. Derfor er tallet som det er: nesten hele det elektriske systemet i en vindturbin, i ett stykke du kan løfte.

Hva 22,3 kg ikke omfatter

Bladene. Masta eller stolpen. Monteringsbeslagene. Atlas tar utskiftbare bladsett, og settet du velger endrer totalen. Dimensjoner derfor ikke et takfeste eller en mast ut fra 22,3 kg — det er kroppen alene. Konstruksjonen din må bære hele enheten pluss alle laster vinden sender gjennom den, på årets verste dag og ikke en gjennomsnittlig.

Én Atlas-kropp på verkstedvekta. Avlesningen er 22,30 kg.

Effekttall selger turbiner. Vekta avgjør hvor du får lov til å sette en.

Hvorfor vekta er den første reelle begrensningen

Spør en kommende eier om en turbin, og han snakker kilowatt. Spør den som skal feste den til en bygning, og han snakker kilogram, så hvor lasta lander, så vindklasse. En merkeeffekt er et løfte under gode forhold. En vekt er et faktum sperrene dine lever med under alle forhold, i årevis.

Det er også derfor vi heller publiserer tallet enn å bli spurt om det. Er 22,3 kg pluss blader for mye for konstruksjonen du så for deg, er det langt bedre oppdaget nå enn etter levering.

Om vekta, for tallet bør kunne etterprøves

Det er en Teknika TCS-K2+R plattformvekt: maks 300 kg, med en deling på 50 gram. Den oppløser altså til 0,05 kg, og 22,30 er et rent multiplum av det. Panelet kan leses på bildet over, inkludert linja om at det ikke er et godkjent handelsinstrument. Det er en verkstedvekt, som er nøyaktig det den ser ut som.

Derfor skriver vi omtrent 22,3 kg i stedet for å antyde laboratoriepresisjon. Nøyaktig nok til å dimensjonere et feste og ærlig om sine egne grenser, som er alt en enkelt måling kan tilby.

Og mål vinden din før du kjøper noe

Vekta er begrensningen du kan sjekke med målebånd og en konstruksjonsvurdering. Vinden er den ingen kan sjekke for deg. To hus i samme gate kan avvike med en faktor to, så ethvert årsproduksjonstall vi oppgir er en gjetning om taket ditt — og en gjetning der vi har en åpenbar egeninteresse.

Så mål først. Et anemometer koster en brøkdel av en turbin og forteller deg i løpet av én sesong om stedet ditt er verdt det. Legg deretter inn dine egne tall i kalkulatoren på sidene for Atlas og Magnum — din vind, din strømpris, ditt tak. Noen vil få vite at det ikke lønner seg, og det hører vi heller nå.

Tjueto kilo og litt er et lite faktum. Men det er faktumet som avgjør om en installasjon er en formiddags arbeid eller en samtale med en konstruktør — og du bør ha det før du bruker penger, ikke etter at pallen har kommet.

Et stillestående høytrykk la seg over Vest-Europa. Høytrykk gir varme, og varme setter i gang klimaanleggene. Det gir også vindstille. De to kommer sammen, og der ligger hele problemet, i én setning.

Hva en varm, vindstille uke gjør med et strømnett

I Storbritannia falt nettfrekvensen 23. juni under 49,8 Hz i nesten to timer — grensen der operatøren må begynne å bruke reelle penger for å holde systemet sammen. Eksporten til Nederland ble kuttet. Dagen etter sikret National Energy System Operator seg rundt 1,7 GW importert kraft til omtrent 1 400 £ per megawattime. En vanlig sommerettermiddag handles til noen få titalls pund.

I Belgia passerte engrosprisene 1 000 €/MWh — det høyeste på seks år.

Varme ødelegger ikke én ting. Den ødelegger alt på én gang.

Dette er den delen som fikk minst oppmerksomhet, og den veier tyngst.

Frankrikes kjernekraftflåte kjøler seg med elvevann og leverer det tilbake varmere enn den fant det. Når Rhône, Garonne og Seine nærmer seg sitt regulatoriske tak på rundt 28 °C, er EDF rettslig forpliktet til å skru ned. Mot slutten av juni nådde lufttemperaturene ved Frankrikes elvekjølte anlegg 42,5 °C. EDF tok ut rundt 4 GW, omtrent 6 % av den nasjonale flåten. Ettermiddagsoverskuddet Frankrike normalt eksporterer til naboene falt fra 11–12 GW til under 3 GW.

Puten Frankrike normalt eksporterer til naboene, før og under varmen. Kilder: Montel News; pv magazine.

Gassen hjalp heller ikke, av en grunn som ikke har noe med brenselforsyning å gjøre. Ytelsen til en gassturbin avhenger av tettheten på luften den suger inn, og varm luft er tynnere. Kjør den samme maskinen ved 40 °C i stedet for 20 °C, og den mister rundt 13 % av kapasiteten og omtrent 7 % av virkningsgraden. Britiske gasskraftverk gikk nedregulert på det verste — nøyaktig i timene de trengtes mest.

Og vinden, vårt eget produkt, var det stilleste bidraget av alle. I et kvartal der britisk fornybar kraft nettopp hadde satt rekord — 53,1 % av produksjonen, hvorav 35,6 % vind alene — falt vinden i hetebølgedagene til en brøkdel av det.

Kjernekraft, gass og vind sviktet samme uke, av samme grunn, på samme time. Det er ikke et vindproblem. Det er et énkildeproblem.

Den delen som angår oss direkte

Vi vil heller at du hører det fra oss enn at du finner det ut senere. En fagfellevurdert studie publisert i februar, som modellerer europeisk vind ut fra CMIP6-klimaframskrivninger, finner at vindtørke — lange perioder med uvanlig svak vind — blir hyppigere og lengre, med de tyske somrene særskilt nevnt. Den som selger vindturbiner i Europa, bør kunne si det høyt.

Her er hva vi mener det faktisk betyr. Det lyder ikke «kjøp en vindturbin».

Risikoen er én kilde — ikke én teknologi

Det nyttige med en hetebølge er at den kommer nøyaktig når sola er på sitt beste. Vindstille og skyfri himmel er det samme været. Forholdene som gjør turbinene våre tause, er forholdene som presser et solcellepanel mot toppen. De er nesten hverandres motsetninger, og nettopp derfor slår det å eie begge det å eie én av dem.

Dette er ikke et salgsargument klistret på en nyhet. Det er grunnen til at vi selger fleksible solcellepaneler ved siden av turbiner, ikke i stedet for dem.

Og mål før du kjøper noe som helst

Vind er stedsavhengig på en måte sol rett og slett ikke er. To hus i samme gate kan avvike med en faktor to. Ethvert årsproduksjonstall vi oppgir, er en gjetning om taket ditt — og en gjetning der vi har en åpenbar egeninteresse.

Så mål først. Et anemometer koster en brøkdel av en turbin og forteller deg i løpet av én sesong om stedet ditt er verdt det. Legg deretter inn dine egne tall i kalkulatoren på sidene for Atlas og Magnum — din vind, din strømpris, ditt tak. Den vil fortelle noen av dere at en turbin ikke lønner seg der dere bor. Vi hører heller at den sier det nå, enn at vi sier det etter at dere har kjøpt en.

Den siste uken i juni var ikke et argument mot vind, og heller ikke et for. Den var et argument mot å være avhengig av én eneste ting — ett brensel, én teknologi, én elv, eller ett nett som må betale 1 400 £ per megawattime på årets varmeste ettermiddag. Husholdningene som knapt merket noe, var de som produserer noe selv — fra mer enn én kilde.

Toppbilde: Adobe Stock. Illustrasjon — ikke et foto av anleggene som ble rammet i juni.

En kunde klatret opp på taket, koblet til et anemometer ved siden av Atlasen sin så man kunne se vindhastigheten mens den gikk rundt, rettet mobilen mot den og trykket opptak. Det klippet er nå sett 5,4 millioner ganger.

Her er det. Ingen musikk, ingen speak, ingen klipping.

Det interessante er avstanden

Det handler ikke om at kundens klipp gikk bra. Det handler om hvor langt foran alt annet det ligger.

Den nest mest sette videoen på kanalen — en av våre, om bladene for svak vind — har 282 000 visninger. Deretter 265 000. Så 253 000. Så 210 000. Helt respektable tall for et selskap som selger vindturbiner.

Én enkelt kunde med en mobil slo hele katalogen vår med omtrent nitten mot én — og nådde rundt 340 ganger så mange mennesker som vi har abonnenter.

Vi har lys. Vi har en fabrikk vi er stolte av. Vi har folk hvis jobb det er å få produktene våre til å se bra ut, og de er dyktige. Ingenting av det kom i nærheten.

Hvorfor vi tror det skjedde

Det ærlige svaret er ubehagelig: det slo videoene våre fordi de er våre videoer.

Når en produsent filmer sitt eget produkt fungere perfekt, trekker man automatisk fra, og man gjør rett i det. Selvsagt virker det i vårt materiale — vi valgte dagen, vinden, vinkelen og klippingen. Alle som ser det vet det, og nettopp derfor arbeider finishen mot oss i stedet for for oss.

Mannen på taket har ikke det problemet. Han har betalt for den. Han har ingen grunn til å få det til å se bedre ut enn det er. Og han gjorde det ene vi antakelig ville vært for nervøse til: han satte en løpende vindmåling i bildet, slik at du selv kan veie produksjonen mot forholdene i stedet for å ta noens ord for det.

Hva folk egentlig spør om

Vi mistenker at de 5,4 millionene ikke spør om Atlas er en god turbin. De spør om noe langt mer konkret: ville det virke på huset mitt?

Det kan ikke et studio svare på. Et litt ristete klipp av et helt vanlig tak, i helt vanlig vær, et sted som ligner der du bor — det svarer på det. Det eneste et produksjonsbudsjett ikke kan kjøpe, er en annens tak.

Så vi slutter å konkurrere med det

Den åpenbare reaksjonen på at en kundevideo slår markedsføringen din, er å lage markedsføring som ser ut som en kundevideo. Det kommer vi ikke til å gjøre. Det ville vært løgn, og det ville synes.

I stedet: hvis du eier en TESUP-turbin og har filmet den — når den går bra, når den går dårlig, under montering, i en storm, stille på en vindstille dag — vil vi gjerne se det, og med din tillatelse publisere det. Uklippet er greit. Lite flatterende er greit. For den som skal bestemme seg, er det verdt mer enn noe vi kan produsere selv.

Hvis du var en av de 5,4 millionene

Og nå lurer på det praktiske: nedbetalingstiden avhenger fullstendig av vinden din og strømprisen din. Derfor finnes det en kalkulator på Atlas-siden i stedet for et tall her som ville vært feil for de fleste av dere.

Fem millioner visninger er en merkelig form for tilbakemelding. Det er verken en undersøkelse eller et salgstall. Det er svært mange mennesker som ser på en turbin på en fremmeds tak og tenker på sitt eget — og det skulle en kunde med en mobil til for å vise dem den.

Inne i fabrikken

Fra råkobber til ferdig turbin — 100 % egen produksjon.

Kobberstatoren til venstre blir den ferdige Atlas til høyre — fotografert på samme gulv, samme uke. Dra for å se.

Før Etter

Våre fabrikker — Slovakia, Europa ← dra for å sammenligne →

Vi kjøper metall i tonn, ikke stykkevis

Kobbertråd, elektroplate, magneter og stål til hus kjøpes som råvarebestillinger i bulk for en hel produksjonsserie — ikke etterfylt parti for parti mens turbinene bygges.

Forskjellen er større enn de fleste tror. En liten produsent som kjøper én kobberrull om gangen betaler småordreprisen, og betaler den på nytt for hver eneste enhet den bygger. Det påslaget sitter permanent i kostnaden for hver turbin. Kjøp seriens kobber i én handel, og påslaget forsvinner fra hver maskin som går av båndet: samme metall, samme spesifikasjon, til råvarepris i stedet for utsalgspris.

Bulkkjøp fjerner også noe mindre åpenbart: usikkerhet. Når materialet til en serie allerede er sikret, blir et hopp i kobbermarkedet ikke til en plutselig prisøkning på nettsiden midt i året.

Skala forsterker seg selv, så vi bygde den med vilje

Den samme Atlas-generatoren går til Irland, Japan, Brasil, Tyrkia og dusinvis av land imellom. Én konstruksjon, én produksjonslinje, ett reservedelslager.

Det er et bevisst valg, og det nærer seg selv. Å selge én konstruksjon overalt skaper volumet som forsvarer å kjøpe metall i tonn — og å kjøpe i tonn er det som holder prisen lav nok til å selge i så mange markeder. Produsenter som bygger en egen variant per region, når aldri volumet der noen av halvdelene begynner å virke.

Mellom fabrikken vår og døren din står ingen

En turbin som når kunden via importør, grossist og forhandler bærer tre marginer når den kommer fram. Vår går fra fabrikken vår til vår egen nettbutikk til adressen din. Det er ikke smart ingeniørkunst — det er ganske enkelt en kortere kjede, og hvert fjernet ledd er en kostnad kunden aldri betaler.

Hvor besparelsen ikke havner

Å kjøpe godt er bare verdt noe hvis besparelsen ikke straks går med til å kutte hjørner. To konkrete ting:

Viklinger i massiv kobber. Den billige erstatningen i bransjen for små generatorer er kobberbelagt aluminium — aluminiumstråd med et tynt kobberskall. Den veier mindre, koster mindre og leder omtrent 60 % av det kobber leder, så den går varmere ved samme ytelse og eldes raskere. Vi bruker massiv kobber. Det er usynlig på et produktbilde, og det er nettopp derfor det er verdt å si.

Ingen girkasse. En 24-polet permanentmagnetgenerator gir brukbar strøm allerede ved lave turtall, så det er ingen girkasse mellom rotor og generator. Dermed forsvinner komponenten som oftest svikter på en liten turbin — sammen med oljeskift og støy.

Hvorfor dette betyr noe utover prislisten vår

Fornybar energi har mer et utbredelsesproblem enn et teknologiproblem. Ingeniørkunsten for å lage strøm av moderat vind har eksistert i tiår. Det som har manglet, er en maskin til en pris en vanlig husholdning kan nå — i nok markeder samtidig til at det betyr noe.

Stordriftsfordeler omtales vanligvis som en måte for et selskap å beskytte marginen sin på. Brukt bevisst er de også mekanismen som flytter en teknologi fra noen få velstående tak til svært mange vanlige — og liten, distribuert produksjon når hus som en nettutbygging aldri vil nå.

Det er hele strategien, og det er ikke noe mystisk ved den. Kjøp metallet ordentlig. Bygg én konstruksjon for alle. Selg direkte. Og ikke spar på delene som avgjør hvor godt det virker.

Glidebryteren over viser begge ender av prosessen — en kobberstator og den ferdige Atlas-generatoren. Begge fotografert i vår egen fabrikk i Slovakia, med en ukes mellomrom.

De fleste forklaringer av en vindturbin stopper ved bladene. Men bladene avgjør bare hvor mye energi som er tilgjengelig — hva som skjer med den, avgjøres av generatoren, og nærmere bestemt av hvordan magnetene er plassert. Her er et blikk inn i permanentmagnetgeneratoren TESUP bygger til Atlas og Magnum, og på den ene egenskapen som avgjør om en turbin går rundt i svak vind eller bare står stille.

Hva er en permanentmagnetgenerator?

En permanentmagnetgenerator produserer strøm med faste magneter i stedet for elektromagneter som først må magnetiseres. Fordi magnetfeltet alltid er der, genererer maskinen fra første omdreining og trenger verken magnetiseringsstrøm, sleperinger eller ekstern energi for å komme i gang.

TESUPs generator er en 24-polet permanentmagnetmaskin med NdFeB N42-magneter (neodym-jern-bor), hver på 60 × 25 × 5 mm, forniklet og kuppelformet. Det er 24 av dem, til sammen 180 cm³ magnet, som roterer i en stator på 16 cm × 12 cm.

Hvorfor 24 poler, og hvorfor ingen girkasse?

Antall poler bestemmer forholdet mellom turtall og utgangsfrekvens. En generator med få poler må gå fort for å være nyttig, og derfor sitter det en girkasse mellom rotor og generator på mange turbiner. Girkassen er samtidig den komponenten som oftest svikter, den som krever oljeskift, og den som lager støy.

Tjuefire poler gir brukbar spenning allerede ved lavt turtall, så rotoren kan drive generatoren direkte. Ingen girkasse betyr ingen girolje, ingen tannhjulsslitasje og én ting mindre som kan sette seg fast på et tak i februar.

Hva er cogging-moment?

Cogging-moment er motstanden du kjenner når du dreier en permanentmagnetmotor for hånd — den hakkete, trinnvise tregheten, som om akselen vil legge seg i faste posisjoner. Det skyldes at magnetene trekkes mot statorens ståltenner. Hver tann er en foretrukket hvileposition som rotoren må dyttes ut av.

I en vifte eller et elektroverktøy er cogging en bagatell. I en liten vindturbin er det den største hindringen for ytelse i svak vind, fordi cogging-momentet er en fast terskel vinden må overvinne før noe som helst går rundt. Under den er produksjonen ikke liten — den er null.

Derfor betyr startvindhastigheten langt mer enn merkeeffekten for en husstandsturbin. Merkeeffekten beskriver en vindfull dag. Startvindhastigheten beskriver alle de andre.

Hvordan reduserer skråstilte magneter cogging-momentet?

Hvis hver magnet ligger nøyaktig parallelt med statortennene, når alle 24 poler sin trekktopp i samme øyeblikk. Toppene legges sammen, og resultatet er en kraftig, hakkete puls som vinden må bryte gjennom ved hvert steg.

Skråstilling betyr å montere magnetene i en liten vinkel i forhold til rotasjonsaksen, slik at hver magnet møter en statortann gradvis i stedet for på én gang. Toppene faller ikke lenger sammen — de spres og opphever hverandre delvis. Det totale momentet er uendret; det som forsvinner er rippelen.

TESUP bruker skråstilt magnetmontering nettopp derfor. Mindre cogging-moment gir en lavere løsrivningsterskel, og det er den lavere terskelen som lar Atlas starte av seg selv ved 2 m/s med bladsettet for svak vind — omtrent en tredjedel av startvindhastigheten til en typisk turbin med horisontal aksel.

Skråstilling er ikke gratis: den senker maksimal fluxkobling litt, så en skråstilt maskin gir fra seg litt toppeffekt i bytte mot tidligere start. For en husstandsturbin, der svak vind er det vanlige og storm er unntaket, er det den riktige byttehandelen.

Hvorfor verktøyet avgjør cogging-momentet

Skråstilling opphever bare cogging-momentet hvis hver magnet sitter nøyaktig der konstruksjonen sier. Opphevelsen er en geometrisk effekt: 24 magneter, hver forskjøvet med en presis vinkel, slik at trekktoppene faller ut av fase. Varierer magnetsetene fra rotor til rotor, varierer skråvinkelen med dem — toppene faller i fase igjen, cogging-momentet stiger, og med det vindhastigheten som må til for å rive rotoren løs.

Derfor er ±0,05 mm på alle maskinerte komponenter ikke skryt på et datablad. Det er toleransen fysikken krever. En rotor med romslige toleranser kan bære nøyaktig de samme magnetene, samme polantall og samme kobber — og likevel starte senere.

Å holde den toleransen på én prototyp er enkelt. Å holde den på hver eneste enhet, i årevis, er et verktøyspørsmål — derfor kom dette til fabrikken vår:

Et presseverktøy som dette kjøper man ikke for hastigheten, selv om det er raskere. Man kjøper det for repeterbarheten. Den første rotoren formet på det og den titusende kommer ut av det samme stålet, styrt av de samme søylene, i de samme målene. Bare slik betyr et toleransetall noe når man bygger i serie i stedet for ett om gangen.

Det betyr også én komponent til som ikke lenger avhenger av andres kvalitetskontroll. Våre europeiske anlegg produserer allerede over 270 komponenter internt — generatorer, elektronikkort, blader og monteringsdeler. Hvert verktøy som lander, gjør listen én linje lengre.

Hvorfor bruker en turbin på rundt 1 kW en motor på 15 kW?

Fordi en generators merkedata er en termisk grense, ikke et løfte om produksjon. De 15 kW kontinuerlig er hva maskinen tåler ubegrenset uten å overopphetes, og det settes av tre ting: lakktrådisolasjonen i klasse 200 °C (IEC 60317-13 GR 2, samme klasse som i industrielle servomotorer og elektriske drivlinjer), de 4 kg kobberviklinger som termisk masse, og passiv kjøling gjennom huset.

Ved Atlas' typiske ytelse rundt 1 kW går motoren på under 7 % av sin kontinuerlige merkeeffekt. Den går kald. Kobbertap vokser med kvadratet av strømmen, så en maskin langt under grensen sin sløser svært lite som varme — og det er varmen som eldes isolasjonen og til slutt avslutter en motors liv.

Toppverdien på 22 kW er den kortvarige overbelastningsevnen for vindkast. Den avgrenses av to fysiske grenser: avmagnetiseringsterskelen til N42-magnetene og metning i statorjernet.

Hvor energien faktisk kommer fra

Tilgjengelig effekt i vinden følger:

P = ½ · ρ · A · V³ · C_p · η

Der ρ er luftens tetthet, A sveipet areal, V vindhastigheten, C_p effektkoeffisienten og η elektrisk virkningsgrad. Atlas-rotoren sveiper 1,035 m² (1030 mm diameter × 1005 mm høyde), når en C_p på 0,28 i god vind og omformer med 92 % elektrisk virkningsgrad.

Det dominerende leddet er V³. Vindhastigheten er i tredje potens, så et sted med 30 % mer vind gir omtrent dobbelt så mye energi, ikke 30 % mer. Derfor endrer masthøyde og plassering resultatet mer enn noen spesifikasjon på denne siden — og derfor begynner et ærlig svar på «hvor mye får jeg?» alltid med et spørsmål om stedet ditt i stedet for et tall.

Full generatorspesifikasjon

Hva dette sier — og ikke sier

Hvert tall ovenfor er en egenskap ved maskinen, og maskinens egenskaper er den delen vi styrer. Cogging-moment, polantall, magnetkvalitet, isolasjonsklasse og bearbeidingstoleranse er like i hver eneste enhet vi sender.

Årsproduksjonen er det ikke. Den avhenger av vinden din, og den publiserte produksjonen for Atlas spenner fra 180 til 2 900 kWh per år nettopp fordi forskjellen mellom en skjermet hage i et boligfelt og en åpen kystplassering er så stor. Si fra om sted og masthøyde, så gir vi deg et realistisk intervall i stedet for et beste tilfelle.

Se Atlas-spesifikasjonen →

En eier i Brasil, en Atlas på en 10 meter høy mast og en måned som endte på et rundt tall: en megawattime. Ingen batteri, ingen andre turbin, ingenting eksotisk — bare en Atlas med vertikal akse koblet rett på nettet gjennom en hybridomformer.

Hva han faktisk har

• En ny Atlas turbin med vertikal akse — rotor på 1,03 m × 1,00 m.
• Et bladsett for svak vind — settet som begynner å gå rundt alt ved 2 m/s.
• En 10 meter høy mast, fritt over taklinjen.
• En hybridomformer, nettilknyttet, uten batteri — alt som produseres går rett inn i huset eller tilbake ut på nettet.

Tallet er eierens egen avlesning, hentet fra vindkanalen på hybridomformeren hans over én måned. Vi publiserer det slik han oppgav det.

Så hvor mye er egentlig en megawattime?

Tusen kilowattimer er en abstraksjon helt til du bruker dem. Så langt ville den måneden rekke:

Hvor lenge ville 1 MWh forsyne hjemmet ditt?

Det avhenger helt av hvor du bor — et hjem i Irland bruker strøm omtrent dobbelt så raskt som et i Brasil. Samme megawattime, svært ulikt antall måneder:

Basert på typiske nasjonale gjennomsnitt for husholdningsstrøm. Det er ditt eget forbruk som er tallet som teller.

Hvorfor det gikk på dette stedet

Vinden er ikke demokratisk. Effekten i vinden øker med vindhastigheten i tredje potens: et sted med 30 % mer vind gir ikke 30 % mer energi, men omtrent det dobbelte. Derfor kan samme turbin være strålende i én hage og bare nyttig i hagen ved siden av.

Tre ting talte til denne eierens fordel:

• Høyden. Ti meter løfter rotoren over den turbulente, bremsede luften nærmest bygninger og trær. Det er den billigste ytelsesforbedringen som finnes innen vindkraft.
• De riktige bladene. Settet for svak vind bytter stormtoleranse mot tidlig start — det går rundt allerede mens andre rotorer fortsatt står stille.
• Ingen batteri i veien. Nettilknyttet betyr at ingenting strupes fordi et batteri tilfeldigvis er fullt. Hver kilowattime har et sted å gå.

Hva du kan forvente på din egen adresse

Vær ærlig med deg selv om vinden din før du kjøper. Ti meter fri luft ved kysten eller i åpent landskap er noe annet enn en skjermet hage i et boligfelt — og på grunn av tredjepotensloven er forskjellen større enn den ser ut. Si hvor du er og hvor høy masten er, så gir vi deg et realistisk intervall i stedet for et beste tilfelle.

Se Atlas →

Det finnes et øyeblikk i produksjonen som aldri slutter å gi glede: når filmen strammes, gaffeltrucken løfter og en ukes arbeid forsvinner inn i en lastebil.

Denne uken går den lastebilen til Nederland.

Som verdens største produsent av vindturbiner og fleksible solcellepaneler for hjemmet sender vi til titalls land — men Nederland har alltid hatt en egen plass. Det er et av våre største fellesskap av hjemmeprodusenter, og det er lett å se hvorfor: et land som vant landet sitt fra havet, bygde gullalderen sin på vindmøller og i dag leder Europa innen taksol, trengte aldri å overbevises om at vind og sol er verdt å høste.

I disse kassene: Atlas- og Magnum-vindturbiner, fleksible solcellepaneler, master og laderegulatorer — hver enkelt bygget, testet og pakket av teamet vårt, hver med den lille QR-etiketten som en dag lar eieren registrere den og se den produsere.

Levering er gratis, som for alle TESUP-kunder. Om få dager pakkes pallene ut i nederlandske hager, på tak og ved kanaler — og noen uker senere lager de stille strøm av Nordsjø-vind.

Til alle som venter på denne forsendelsen: den er på vei. Til alle som vurderer å bli med: neste lastebil lastes allerede.

Sørvestkysten er blant de mest forblåste stedene i Storbritannia, og den vinden er alt annet enn høflig. Den kommer inn fra Atlanterhavet med salt i seg, den kommer i kast heller enn i jevne strømmer, og den tar ikke juleferie. Et godt sted å produsere strøm og et hardt sted å sette en maskin.

I februar 2023 satte en skole opp en Magnum i den.

Vi kan være presise med datoen, for den står preget på maskinen. Produksjonsdatoen står midt i serienummeret på koblingsboksen: den tjuesjuende februar 2023. Anlegget er enkelt — turbinen, en laderegulator, en mast, en vekselretter og et batteri som tar vare på det vinden gir klokka tre om natten, når skolen står tom.

Tre år og fem måneder senere hørte vi fra skolens installør. De trengte en ny turbin.

Ikke fordi den hadde sviktet. Men fordi noen hadde utsatt den for hærverk.

Hvorfor nettopp det er det interessante

Alle produsenter vil fortelle deg at utstyret deres er holdbart. Det ingen av oss kan si ærlig, er hvordan en maskin oppfører seg i år tre, for de fleste kundehistoriene du leser ble skrevet i måned to, når alt er nytt og bildene er rene.

Ikke denne. Et skoleområde er en uvanlig usentimental prøve. Ingen følger med på produksjonen hver morgen slik en entusiast gjør hjemme. Ingen steller med den. Den går uten tilsyn gjennom skoleåret og gjennom sommeren, i kystluft, og det forventes rett og slett at den er der. I tre og et halvt år var den det — helt til det øyeblikket den møtte noe ingen turbin er bygget for å overleve: et menneske med hensikt.

Resten av anlegget sier også noe. Vekselretteren, batteriet og laderegulatoren står der fortsatt, virker fortsatt, og ingen av dem byttes. Skolen kjøper én del. Slik ser et godt sammensatt anlegg ut etter tre år: når én komponent ryker, bytter man én komponent.

Hva vi ville sagt til alle som setter opp en turbin på et offentlig sted

Vi skal ikke late som om vi har et hærverksikkert produkt. Det har ingen. Men dette er den andre lærdommen fra dette anlegget, og den er nyttigere enn den første:

• Høyde er den billigste sikringen som finnes. En turbin man ikke når fra bakken, nås ikke i forbifarten. Hærverk handler som regel om anledning, ikke om besluttsomhet.
• Sett elektronikken der folk ikke er. På dette anlegget står koblingsboksen og vekselretteren i et skap — og nettopp derfor bytter skolen en turbin og ikke et helt anlegg.
• Rett kameraet du allerede har, mot den. Steder som skoler har nesten alltid kameraovervåking et sted. Å snu et eksisterende kamera mot masten koster ingenting.
• Si fra til forsikringsselskapet at den står der. Hærverk er svært ofte dekket. Det meldes langt sjeldnere, fordi ingen tenkte på å få turbinen ført opp.

Erstatningen

Magnum er fortsatt i sortimentet, fortsatt på lager, og fortsatt bygget for å passe på samme mast. Skolen snurrer igjen om kort tid — på samme mast, inn i samme batteri, i samme kystvind.

Vi skulle helst ha skrevet denne historien om noen år, og om en turbin som til slutt stoppet av seg selv. Vi tar denne.

In stock in New Jersey

For years, every TESUP was hand-built in our European factories and shipped across the Atlantic to each customer one by one — beautiful engineering, but a long wait. Not anymore. We now keep stock in New Jersey. When you order, it ships domestically from our US warehouse and usually arrives at your door in about a week — with free USPS delivery and duties already handled. No customs surprises, no month-long waits.

New, lower US prices

Shipping in bulk to our own warehouse cut our costs — and we’ve passed that saving straight on to you:

Still built in Europe

Nothing about the quality has changed. Every unit is still designed and hand-assembled in our European factories and serial-tested before it’s dispatched. You’re getting the exact same TESUP — we’ve simply moved it closer to you. Made in Europe, stocked in America.

Shop the US store →

Noe teknologi gjemmer man i et skap. Dette vil du vise frem. Elegant, uten ramme og bare 1,49 mm tynt er TESUPs fleksible solcellepanel like vakkert som smart.

Se hvordan det ligger — følger bakken, fanger lyset, ett enkelt elegant ark av monokrystallinske celler. Ingen klumpete aluminiumsramme. Intet tungt glass. Bare ren, stille kraft som når dit vanlige paneler ikke kan.

Laget for å passe overalt

Den fleksibiliteten er ikke bare for utseendet. Det er den som lar ett panel tjene et hjem, en båt, en bobil eller et hagerom. Fest det med den forhåndspåførte tapen, eller tre kroker, skruer eller strips gjennom hjørneøynene — og det er klart.

230 watt stille skjønnhet

Bak det flotte utseendet er det reell ytelse: høyeffektive monokrystallinske celler som gir 230 W per panel, pakket inn i et selvrensende, antirefleksbehandlet ETFE-skinn som holder seg klart år etter år. Teknikk man liker å se på.

Solenergi som passer rommet ditt

Enten det buer seg over et bobiltak, ligger flatt på et skur, lener seg mot en solfylt vegg eller fanger lyset på en balkong, beviser TESUPs fleksible solcellepanel at ren energi ikke trenger å være et syn for øyet. Noen ganger er det det vakreste i hagen.

Oppdag det fleksible solcellepanelet →

Foto: en TESUP-kundes egen installasjon. Har du allerede TESUP-solenergi? Se tilbehør i vår reservedelsbutikk.